Mythos og logos: To fragmenter om antikkens filosofi.
Fragment 1: Fra mythos til logos: fra Homer til Platon
Fragment 2: Naturfilosofenes logos.
Fragment 1 framstiller Platons kritikk av diktekunsten. Diktning må forbys i staten, så lenge den ikke er underlagt filosofkongenes sensur. Grunnen til det er at de kunstneriske virkemidlene forårsaker kritikkløs aksept av budskapet hos tilhøreren. Musikkens melodi og rytme river tilhøreren med seg, og får ham til å memorere teksten uten å tenke over hvilket budskap han har latt komme inn i sjelen. Alternativet til de musiske kunster er filosofi: den kritiske drøftelsen av hvorvidt det er mulig at noe er sant og riktig. Relevansen er åpenbar overfor det mediesamfunnet vi lever i. Fornuft er bare mulig som sakprosa og ikke i musiske medier og billedmedier.
Fragment 2 framstiller de førsokratiske naturfilosofenes anstrengelser med å bevege seg fra det mytisk-musisk-dikteriske språket som er nødvendig i en muntlig kultur, til et skriftlig sakprosaspråk. Dette strevet har betydning for hvordan de er i stand til å beskrive hvordan mennesket forstår både seg selv og den natur de er omgitt av.